Bærekraftige klær er tidens trend. Bærekraftig mote, eller sustainable fashion, er blitt en merkelapp som brukes flittig i markedsavdelingene i små og store motehus. I de aller fleste tilfeller er det blendverk som skal lede forbrukerens oppmerksomhet bort fra kles- og tekstilindustriens enorme ressursforbruk.
Dagens forbrukere er blitt vant til fast fashion, der klærne går av moten etter kort tid og deretter kastes. Som en konsekvens brennes millioner av tonn klær hvert år, noe som bidrar til de globale CO2-utslippene.
Motebransjen har etter hvert utviklet seg til en miljømessig katastrofe. Med fire årlige kolleksjoner kreves rask omsetning og nærmest non-stop salg. Bransjens evne til å dyrke forbrukerens ønsker og gjøre dem om til behov er uten sidestykke. Forbrukeren er blitt vant til å erstatte klærne sine med nye, selv om de ikke er utslitt og kanskje knapt har vært i bruk. Konsekvensen er at kles- og tekstilbransjen i dag er den største miljøsynderen etter oljebransjen.
Avfall fra tekstilproduksjon er ikke noe nytt, men problemet har vokst i takt med lavere produksjonskostnader og et økende forbruk. Miljøbelastningen fra klesproduksjon vil bare vokse i framtiden, med mindre forbrukeren endrer atferd.
År etter år slår motebransjen sin egen rekord for produksjon av avfall. Det anslås at den samlede mengden avfall fra tekstilproduksjonen ligger på 92 millioner tonn. Når store motehus heller vil brenne overskuddslager fra tidligere kolleksjoner enn å selge det til spotpris eller donere det til gjenbruk, vitner det om en kultur som har gått av sporet.
Etisk klesproduksjon
De siste tiårene har det vært mye fokus på etisk klesproduksjon, der oppmerksomheten har vært rettet mot arbeidsforholdene i de landene der en stor del av verdens tekstiler produseres. Det har heldigvis ført til bedre arbeidsforhold for bøndene som produserer råmaterialer til tekstilindustrien, samt fabrikkarbeiderne som lager klærne. Det er selvfølgelig gode nyheter at arbeiderne får en rettferdig lønn, og mange merker og motehus har da heller ikke gått glipp av muligheten til å stemple klærne sine som bærekraftige eller fair trade fordi de gir de nederste leddene i verdikjeden rettferdige vilkår.
Men bedre arbeidsvilkår gjør det ikke alene, og framgangen som er gjort på det feltet, overskygges av det massive overforbruket vi er vitne til. Det framstår ufrivillig komisk når et merke forsøker å promotere sitt forsøk på å redde verden med en t-skjorte eller en bærenett. Man prøver å redde verden med enda mer forbruk. Det kan man selvfølgelig ikke.
Miljøpåvirkningen fra mote- og tekstilindustrien
- Mote- og tekstilindustrien er en av de mest forurensende i verden. I 2015 ble det sluppet ut 1,7 millioner tonn CO2, mens det samlede vannforbruket var på hele 79 milliarder kubikkmeter.
- Bomull er særlig krevende. Dyrking av bomull krever store mengder vann. For å dyrke 1 kg bomull kreves opptil 20 000 liter vann, avhengig av hvor den dyrkes. Det anslås at bomull opptar cirka 3 % av verdens jordbruksareal og forbruker 16 % av den samlede mengden sprøytemidler.
- Mengden avfall generert fra tekstilproduksjon er på 92 millioner tonn. Cirka 15 % av tekstilproduksjonen ender som avfall før den når forbrukeren.
- Hvis verdens befolkning som forventet stiger til 8,5 milliarder mennesker i 2030, vil forbruket av klær øke med 63 % til 102 millioner tonn, tilsvarende 500 milliarder t-skjorter.
- Gjennomsnittsforbrukeren kjøper i dag 60 % mer klær og bruker dem halvparten så lenge som for 15 år siden.
- EU og USA er verdens største importører av klær, og står for henholdsvis 37,4 % og 19,5 % av verdens klesimport [1].
Moteindustrien står ved et veiskille. Forretningsmodellen er drevet av motens korte levetid og av å kunne levere nye og spennende produkter hele tiden, men samtidig kan den ikke lenger ignorere forbrukernes etterspørsel etter en mer miljøvennlig produksjon. De etiske motemerkene vil ha stor gjennomslagskraft i sosiale medier, og vil kanskje over tid kunne venne forbrukeren av med å måtte fornye garderoben flere ganger i året.
Hva kan man gjøre som forbruker?
Det er vel bare naturlig at man gjerne vil fornye garderoben? Først og fremst gjelder det å venne seg av med stadig å måtte kjøpe nye klær. Kjøp klær i god kvalitet som du regner med å gå i noen år. Kjøp altså mindre klær av bedre kvalitet. Klær som kan brukes i mange år, eller eventuelt få nytt liv via bruktbutikken.
Unngå kjemisk framstilte tekstiler som polyester, siden det ikke bare er tungt nedbrytbart, men også bidrar til den økende mengden mikroplast i naturen når du vasker det. Ja, polyester er i bunn og grunn et plastprodukt som er vanskelig å gjenvinne og oftest ender på brenning når det kastes.
Hos PashminaWear legger vi ikke skjul på at klesproduksjon ikke er bærekraftig. Vi fokuserer på å lage kvalitetsklær og tilbehør av førsteklasses materialer som kasjmir, ull og silke. Våre kasjmirskjerf og -sjal blir laget i Nepal, som er et av verdens fattigste land. På den måten er vi med på å sikre varige arbeidsplasser i et land som ikke har mye industri, og sikrer at alle ledd i produksjonen får en rettferdig lønn og gode arbeidsvilkår.
Kilde
[1] Global Fashion Agenda and The Boston Consulting Group, Inc. (2018), Pulse of the Fashion Industry