I turistområdet Thamel i Kathmandu finnes det bokstavelig talt tusenvis av butikker som selger pashminaskjerf. Som turist kan det være vanskelig å navigere mellom det store utvalget og insisterende selgere.
Mange av skjerfene er merket som 100 % pashmina eller kasjmir og selges for rundt 1 000 NPR, tilsvarende cirka 80 kroner. Det er ikke kasjmir, men den såkalte «turistkvaliteten». De er typisk laget av ull blandet med polyester eller liknende syntetiske fibre. Skjerfene kan være ganske pene, og så lenge man er klar over at man blir lurt, er det ikke noe stort problem.
På grunn av den massive konkurransen i markedet må pashminabutikkene stadig finne nye måter å kutte hjørner på for å gjøre forretningen lønnsom. Et race to the bottom som ikke er til gagn for verken selger eller kjøper. Hva gjør man så som turist som gjerne vil ha en ekte pashmina med hjem fra reisen til Nepal, når man ikke kan stole på skjerfets merkelapp?
Det kan være vanskelig å avgjøre materialets sammensetning med det blotte øye. Ren kasjmir og ull vil ha en helt matt overflate. Syntetiske stoffer vil ofte gi et blankt skinn, men det gjør silke også.
Syntetiske fibre
Tekstiler laget av polyester kan føles riktig myke. Man kan gjøre brenntesten hvis selgeren tillater det. Den kan avsløre om det er syntetiske fibre blandet inn, eller om det er rene animalske fibre. Den kan derimot ikke si om det er kasjmir, ull, yak eller angora.
Og hva så, om det er syntetisk eller ikke? Kan det ikke være det samme hvis skjerfet er pent? Vel, polyamid er i slekt med plast og derfor ikke særlig miljøvennlig, verken å produsere eller når det kastes. Det absorberer heller ikke fukt særlig godt, og man vil derfor raskt komme til å svette, noe som ikke er en behagelig følelse. Klær av polyester har en uheldig tendens til å utvikle statisk elektrisitet. Med tiden vil de også bli stygge, mens naturfibre som regel patinerer vakkert over tid.
De billige ullskjerfene man finner i pashminabutikkene eller på markeder i Nepal, er ofte produsert av korte fibre eller til og med avfall fra den primære ullproduksjonen. Problemet med de korte fibrene er at de er vanskelige å holde på plass i garnet. Et garn består av mange fibre som er tvinnet sammen, og hvis fibrene er svært korte, vil de være vanskelige å holde på plass. Resultatet er et skjerf som noppes, der ullfibrene samler seg i små baller på stoffet.
100 % pashmina
Pashmina og kasjmir var opprinnelig to ord for det samme, men pashmina er ikke en internasjonalt anerkjent fiber, og derfor er det ikke tillatt å eksportere klær med den varebetegnelsen. Støter du på et skjerf med en merkelapp som sier 100 % pashmina, kan du være ganske sikker på å bli lurt.
Til syvende og sist er det et tillitsspørsmål. Det finnes ærlige pashminabutikker som i tillegg til turistkvaliteten også forhandler ekte kasjmir.