Vi er i Nepal, nærmere bestemt Thamel, litt utenfor Kathmandu. Her er vi på forretningsbesøk hos CASHMERE CULTURE, produsenten av de helt originale pashmina-sjalene som vi b.la. selger her hos PashminaWear sammen med annet tilbehør.
En fortelling om pashmina-ull
Pashmina eller kasjmir, er rett og slett helt fantastisk bruk av et animalsk bioprodukt som ellers ville ha gått til spille. Hvert år i Himalaya, her i Nepal, når geitene (også kalt changra) kvitter seg med denne kostbare ullen, så starter innsamlingen for fullt. Deres underull holder geitene gode og varme gjennom hele vinteren i et uberørt terreng hvor bøndene har slått seg ned for drive avl på dem. Når våren kommer og geitene begynner å kvitte seg med ull - så blir dem alle børstet for hånd, slik at ikke et eneste hårstrå av kasjmirullen går til spille.
Første skritt i pashmina-skapelsen av nydelige sjal & skjerf, er å samle inn alt av ull. Dette er en langsom prosess, men den er også bærekraftig. Dette sørger for at denne eldgamle håndverskmetoden ikke dør ut, og at arbeidsplasser i dette fattige landet blir sikret for lokalbefolkningen.
Magien ligger i selve hårene på denne ullen. De kasjmirfiberne som brukes av CASHMERE CULTURE, er kun mellom 15 –og 16 mikrometer i gjennomsnittlig diameter. Etter at ullen har blitt børstet, sortert og renset – så spinnes den inn til å bli kasjmirgarn. En viktig egenskap med garnet, er antall snoninger per meter. Twists per inch, som det heter så fint på engelsk. Dette er en form for måling som brukes for å måle hvor hardt garnet er snodd. Snoningene holder de tynne kasjmirfiberne sammen – jo flere snoninger per meter, desto større styrke og bedre holdbarhet vil garnet ha. Et lavere antall snoninger per meter gir et mykere og mer delikat resultat.
De ansatte hos CASHMERE CULTURE sitter på mange års erfaring, noe dem bruker til å finne den rette balansen mellom alt. Derfor oppnås et slitesterkt – men allikevel nydelig og mykt garn, dette veves inn i et sjal som vil kunne holde seg godt i mangfoldige år. Når garn er snodd riktig, unngår man at det ferdige resultatet er full av lo og fnugger – dette ser man vanligvis på kasjmir av dårlig kvalitet. CASHMERE CULTURE bruker derimot garn med hele 200 snoninger på meteren, noe som tilsvarer ca. 5 TPI. Dette er fantastisk detaljearbeid. Absolutt ingeting går til spille.
Stolt håndverk og maskiner fra en svunnen tid
På vårt besøk til CASHMERE CULTURE er det første som møter oss, ferske ufargede pashmina-sjal, haugevis av dem blafrer i en lett bris av vind idet vi går inn døren til den nye fabrikken – den gamle bygningen ble nemlig ødelagt av det katastrofale jordskjelvet i 2015.
Inne i bygningen er det godt med lys, rent og fint, og alt virker veldig godt organisert. I midten kan vi se et stort åpent rom full av merkelige enheter fra en svunnen tid. Dette er maskiner som ved hjelp hender og føtter, spinner og vever et ubegripelig tynt kasjmirgarn, som etter en komplisert og tidskrevende prosess blir til disse svært ettertraktede sjalene.
I det første rommet vi går inn i, sitter det tre kvinner og tvinner opp garn fra de store garnspolerne og over til de små garnspolerne som brukes til vevingen. Det brukes en veldig enkel enhet til dette. Et sykkelhjul og et kjede - festet til en stålramme. Hvorfor gjør det mer komplisert enn nødvendig? Det ligger tomme garnspolere strødd rundt på gulvet omkring føttene deres, mens foran dem er det en balje full av ferdigtvinnet garnspolere. Veldig simpelt, men det fungerer.
I det store rommet er det en større maskin med et hjul som tvinner garn opp på de store garnspolerne, et dusin av gangen. De store garnspolerne brukes som kjedetråder i vevingen, altså tråder som strekker seg i vevingens lengderetning - mens de små garnspolerne brukes til vevtrådene som går på tvers.
Vevingen skjer ved hjelp av å bruke hender og føtter, slik har det alltid vært. Nesten alt her på fabrikken går sin gang uten hjelp av elektrisitet, nært lys og strykejern. Det svært nøyaktige arbeidet som disse håndverkerne legger ned i arbeidsdagen, gir mindre behov for bruk av elektrisitet. Selve følelsen som legges ned i arbeidet blir jo også mer utvannet ved bruk av elektriske maskiner etc. I Nepal er det heller ikke uvanlig med hyppige strømbrudd på strømnettet, noe som ofte kan vare i 12-14 timer om dagen.
Kumar Shrestha har jobbet med veving i ca. 10 år. Kumar sitter på ekstremt mye kompetanse, noe man fort vil legge merke til. En stripe med hull skrives ut i form av et pappkort, som bestemmer hvordan mønsteret skal veves. Striper eller kuber, det hele starter hos Kumar. Vevingen bråker ganske godt, men med en rytme - nesten som et instrument som spiller musikk, med sine kontinuerlige klikk og klakk. Konsentrasjonen lyser ut av de fokuserte arbeiderne mens de jobber på fininnstilte maskinene fra en svunnen tid.
Kumar justerer på et par av vevrammens sidehjul mens han vever et nydelig sildebensmønster, samtidig som spoleren med vefttråden snurer i et raskt tempo på tvers av vevingen. Fra høyre til venstre og tilbake igjen - dette er svært fascinerende å se på. Jeg blir glad av å tenke på at i disse tider med helautomatiske maskiner og roboter, så er det fortsatt plass til eldgammelt håndverk. Ekstremt tidkrevende, ja – men når man står med det fantastiske sluttresultatet i hendene, da er det virkelig verdt alt sammen.
Øye for detaljer
Etter at det ferdigvevde tekstilet fjernes fra vevstolen, tas det med inn til et annet rom hvor en gruppe kvinner inspiserer det vevde pashmina-tekstilet. Stoffet brettes ut på en spesiell ramme der det under lys kan kontrolleres for eventuelle feil. Hver minste centimeter blir kontrollert for feil som eventuelt rettes opp i med nål og tråd for hånd. Dette er en arbeidskrevende oppgave, men det er svært viktig for å sikre den høye kvaliteten på sluttproduktet. På dette tidspunktet er ikke sjalene skjært ut enda, men man kan se markeringene for hvor det skal skjæres til. Jeg må bare si at sjalene aldri blir ”perfekte”, men de blir sannelig så perfekte som menneskelig mulig. Etter fargeleggingen vil sjalene bli sjekket nok en gang.
Etter at vevet er kontrollert og alle feil har blitt rettet opp i, skjæres de individuelle pashmina-sjalene ut. Deretter blir dem alle vasket og fargelagt. Det er litt av et syn å se alle disse sjalene som kokes i en gryte, akkurat som om det var en magisk trylledrikk fra et eventyr. De unge kvinnene rører rundt i grytene med sjal, og bortsett fra sjalene som har naturlig farge – så tilsettes de enkelte fargene på dette stadiet. Det overrasker meg at noe så mykt og delikat blir kokt såpass hardt, men slik er det altså. En annen kvinne ruller forsiktig et nydelig blått sjal opp fra en gryte og over i en sylinder. Jeg blir fortalt at dette gjøres for å lage de nydelig fargeovergangene som man kan se på enkelte sjal. Jeg er helt målløs. Ikke bare over det fantastiske håndarbeidet jeg er vitne –men også over hvordan man ved hjelp av relativt enkle teknikker kan skape noe så utrolig vakkert.
Etter fargeleggingen av sjalene, tørkes de på en klessnor i sollyset – etterpå strykes dem forsiktig. Et sjal fra CASHMERE CULTURE har en gjennomsnittsvekt på kun 65 gram.
Til slutt går vi til den siste stasjonen på fabrikken, her syr Saraswoti Rai merkelapper på de ferdige pashmina-sjalene, mens Rama Ghimire pakker forsiktig inn hvert enkelt sjal. Disse to damene er det siste leddet i en prosess som startet med en geit som gikk og beitet på gresset, vi kunne så vidt skimte dem i horisonten der oppi den fjerne dalen. Vårt besøk hos CASHMERE CULTURE er ved veis ende, jeg føler privilegert som har fått innblikk i denne fantastiske prosessen. Hvert eneste pashmina-sjal som forlater denne fabrikken, har vært igjennom hendene på hele 51 personer, og vi er overrasket over hvor mye arbeid som kreves for å produsere dem. Etter mitt besøk her, setter jeg i en langt større grad pris på sjalenes kvalitet, skjønnhet og ikke minst holdbarheten.
Vi forlater CASHMERE CULTURE og vender nesen hjemover med en opplevelse for livet. Nepal er et fattig land, men vi har kun blitt møtt av vennlige og gjestfrie mennesker. Vi ser frem til å besøke dette landet igjen til neste år. Vi er glade for å kunne bidra littegrann til landets økonomi ved impotere disse nydelige sjalene. Det er med stolthet at vi kan tilby våre kunder i Norge et skikkelig unikt produkt som er håndlaget tvers igjennom.