Nepal – turist i Kathmandu
Reisen din til Nepal starter høyst sannsynlig i Kathmandu. Kontrastene i Nepal er lette å få øye på, og de fredfylte fjellene i Himalaya og kaoset i Kathmandu er to ytterpunkter. Selv om du kanskje har reist til Nepal for å trekke eller klatre, er hovedstaden i Nepal absolutt verdt å bruke noen dager på.
Vår produksjon av kasjmir foregår i Kathmandu – hovedstaden i Nepal – og derfor reiser vi jevnlig dit. Det er vanskelig å beskrive Kathmandu. Det er en by med tusenvis av templer og statuer, fine hus med håndskårne dører og vinduer. Men det er også trafikkaos og søppel i gatene. Kablene i mastene som forsyner byen med strøm og telefoni, ligner spaghettihauger og gjør ikke noe godt for bybildet, akkurat som de utallige og stadig tutende motorsyklene ikke akkurat bidrar positivt til helhetsinntrykket.
Kathmandu kan derfor være vanskelig å elske ved første øyekast, men det er mange steder som absolutt er verdt et besøk. Som turist rekker man å se de viktigste severdighetene på 2–3 dager, og deretter har de fleste sikkert fått nok av byens støy, støv og kaos, og vil ut og se hva Nepal ellers byr på av kultur, religion og ikke minst storslått natur.
Kathmandu ble grunnlagt i år 723 og var opprinnelig hovedstad i det selvstendige kongeriket Kantipur (det opprinnelige navnet på byen og riket) frem til 1769, da Shah-dynastiet fra Gorkha erobret alle de tidligere kongerikene i Kathmandu-dalen og la dem under Gorkha-staten, hvis hovedstad kort tid etter ble flyttet til Kathmandu.
Helt opp til 1900-tallet var navnet på dalen Nepal-dalen, og først etter at Nepal åpnet seg mot omverdenen på 1950-tallet, endret dalen navn til Kathmandu-dalen. Regjeringen brukte på lignende måte betegnelsen Gorkha om landet frem til rundt første verdenskrig, hvoretter betegnelsen Nepal i økende grad ble brukt.
Thamel
Det er her man finner de mange handlemulighetene til billige penger. Har du reist til Nepal for å vandre, kan du helt sikkert finne utstyr til en god pris i en av de mange butikkene med trekking- og klatreutstyr. Det er også her du finner pashminaskjerf og sjal i overflod. Det finnes bokstavelig talt tusenvis av små butikker som selger skjerf og sjal, men pass på – dessverre er ikke kvaliteten hva den har vært.
Riktignok kan du godt finne skjerf og sjal som er verdt å kjøpe, men du finner neppe autentisk håndvevd pashmina, på samme måte som du heller ikke kjøper en ekte Rolex-klokke på et loppemarked. Mange steder skiltes det med for eksempel ren kasjmir, baby-kasjmir, 100 % pashmina osv., men mange butikker importerer varene sine fra Kina og selger dem som lokalt produsert.
Turisme er Nepals viktigste inntektskilde, og derfor kan det virke overveldende å komme hit. Man kan lett føle seg overfalt av de mange pågående gateselgerne, men her er alt hjertet begjærer. Det finnes et vell av restauranter, hoteller og barer for enhver lommebok.
Selv om Thamel for det meste er travle handlegater, er det mange bygninger som er oppført i den gamle Newari-stilen, og selv om de fleste går gjennom byen uten å legge merke til de mange templene og hellige stedene, finnes de her i overflod.
Durbar Square
Flere bygninger på plassen kollapset på grunn av det store jordskjelvet 25. april 2015, og den dag i dag pågår gjenoppbyggingen fortsatt. Bildet til høyre er fra besøket vårt i 2017, da deler av kongepalasset fortsatt var sterkt preget av ødeleggelsene.
Til tross for ødelagte bygninger byr Durbar Square fortsatt på spektakulær arkitektur med de karakteristiske treskjæringene i Newari-stil. De mange templene og kongelige byggene er et levende eksempel på nepalesernes sterke kulturelle og religiøse liv.
En av de mer kuriøse severdighetene på Durbar-plassen er Kumari Devi – intet mindre enn en levende gudinne. Ifølge hinduistisk tro er Kumari en menneskelig inkarnasjon av gudinnen Taleju Devi. Det er alltid en liten jente som velges ut, og når hun får sin første menstruasjon, har guddommen forlatt henne ifølge hinduistisk tro. Deretter velges en ny.
Utvelgelsen skjer rundt femårsalderen, der kandidatene må gjennomgå en rekke prøver for å komme i betraktning. I tillegg må kommende Kumarier oppfylle hele 32 krav til utseendet sitt. De må blant annet ha en bestemt øyenfarge, og tenner, nakke og føtter må se ut på en bestemt måte.
Når du besøker Durbar-plassen, støter du helt sikkert på lokale guider som vil vise deg rundt. Det er lurt å avtale prisen først.
Pashupatinath
Den største pagoden har et forgylt tak, mens de fire sidene er dekket av sølv og vakre treskjæringer. Templet er viet Shiva og regnes som det viktigste templet i Asia for Shivas tilbedere. Bare hinduer har adgang hit. I komplekset finnes et vell av andre templer viet andre guder, både hinduistiske og buddhistiske.
Det er også her kremeringen av hinduer finner sted. Det foregår på noen forhøyede plattformer langs elven. Hele dagen pågår det likbrenninger, og ved solnedgang utføres det tradisjonelle ritualet «Pashupati Bagmati Aarati». Bagmati er elven som deler tempelkomplekset, og på den ene siden ligger hovedtemplet Pashupatinath, mens ritualet Aarati utføres på den andre siden – derav navnet.
Ritualet foregår ved at tre prester tar noen oljelamper som svinges mens det synges religiøse sanger (Bhajan). Ritualet starter hver kveld kl. 18 og er også åpent for turister. Det gir et fint innblikk i nepalesisk kultur og religion.
Boudhanath
Boudha ligger i det østlige Kathmandu ved en gammel handelsrute til Tibet, og det var her tibetanske kjøpmenn hvilte seg og ba gjennom århundrer. I dag er det et av de viktigste stedene for buddhistiske pilegrimer. Én gang i året kalkes stupaen, der kalk oppløst i vann bæres opp på kuppelen.
Den hvitkalkede stupaen med det gylne tårnet og Buddhas altseende øyne tar seg godt ut mot den blå himmelen som bakgrunn. Her er det alltid et yrende liv på plassen rundt helligdommen. Det er mange kafeer og restauranter rundt plassen, flere av dem med takterrasser der man kan sitte og nyte utsikten mens man spiser lunsj. Bildet til høyre er tatt fra toppen av Boudha Stupa Restaurant & Café.
Boudha er rik på symboler. Stupaen symboliserer Buddhas vei til opplysning. Sokkelen representerer jorden, kuppelen er vannet, det kvadratiske tårnet er ild, spiret er luft, mens toppen symboliserer det tomme rommet. De fargerike bønneflaggene som blafrer fra jorden til toppen av stupaen, bærer bønnene ut i universet. Bønneflaggene finnes i fem forskjellige farger. Hver farge representerer sitt eget element.
Swayambhunath (Apetempelet)
På en forhøyning i det vestlige Kathmandu finner man dette templet med det ikke så lettuttalte navnet. Det er nok derfor det av besøkende er blitt kalt Monkey Temple (Apetempelet). Navnet kommer av de mange små apene som klatrer rundt i området. Her kan man nyte utsikten og se Kathmandu ovenfra i panoramaperspektiv. Den buddhistiske stupaen står her som et kjennetegn på tro og harmoni, sammen med hinduistiske templer og guddommer som er integrert i dette buddhistiske stedet. Stupaen er mindre enn den i Boudha, men de ligner hverandre til forveksling.
Beliggende på en høyde 3 km vest for Kathmandu er den en av de helligste buddhistiske stupaene i Nepal. Sagnet forteller oss at Swayambhu ble født av en lotusblomst som blomstret midt i en innsjø som en gang bredte seg ut over Kathmandu-dalen.
Bak bakketoppen er det et tempel viet Manjushri eller Saraswati – lærdommens gudinne. Chaityaer, statuer og helligdommer av buddhistiske og hinduistiske guder fyller stupakomplekset. Platået på høyden er nesten utelukkende omgitt av bønnemøller og guddommer. Til enhver tid kan man se troende gå rundt stupaen mens de setter bønnemøllene i sving.
Stupaen kan antagelig dateres tilbake til år 460, da den ble oppført av kong Manadeva. På 1200-tallet var den blitt et viktig senter for buddhismen. Nepals største Buddha-bilde sitter på et høyt podium på den vestlige delen av Swayambhu.
En av veiene til Swayambhu går opp overordentlig bratte steintrapper som fører opp til helligdommen. Er det en for hard utfordring, går det også en vei til toppen, hvorfra det bare er en kort gåtur. Et stort antall buddhister og hinduer besøker Swayambhu hele dagen. Denne helligdommen er kanskje det beste stedet for å observere religiøs harmoni i Nepal. De største folkemengdene ses her på Buddhas fødselsdag, som vanligvis faller i mai hvert år.
Garden of Dreams
Den vakre hagen, som ligger mellom Thamel og kongepalasset, ble oppført av feltmarskalk Kaiser Sumsher Rana på 1920-tallet som en privat hage, og er tydelig europeisk inspirert med sine fontener, verandaer og pergolaer. Hver av de seks paviljongene som omkranser hagen, symboliserer Nepals seks årstider:
- Basanta Ritu (vår)
- Grishma Ritu (sommer)
- Barsha Ritu (regntid)
- Sharad Ritu (høst)
- Hemanta Ritu (førvinter)
- Shishir Ritu (vinter)
Etter Kaiser Sumshers død ble hagen overdratt til Nepals regjering. Deretter fikk hagen dessverre forfalle. Først i år 2000 fikk Garden of Dreams en sårt tiltrengt renovering som pågikk i flere år. I 2007 gjenåpnet hagen til glede for byens innbyggere og turister. Hagen måler 7000 kvm, men det er bare omtrent halvparten av hagens opprinnelige størrelse.